Wiersholm tar i bruk generativ kunstig intelligens for å ytterligere styrke sin juridiske rådgivning 

De tester simulering av rettssaker, bygging av argumenter, samt måter å øke kvaliteten i sitt arbeid. Slik jobber et av landets største advokathus med å ta den praktiske bruken av generativ AI til et nytt nivå.

Mange har testet ut ChatGPT, Copilot eller lignende verktøy det siste året og funnet måter teknologien kan gjøre dem litt mer produktive. Men der de fleste forholder seg til en chatbot for enkel tekst og analyse, jobber advokatfirmaet Wiersholm med nye måter for å utnytte kraften i generativ kunstig intelligens.

– Vi forsto tidlig at dette er en teknologi som gjør oss enda bedre på det vi er gode på, sier Simen Kjelsrud, CTO i Wiersholm.

Han forteller at advokatene deres daglig bruker tilpassede AI-verktøy, basert på tjenester fra Microsoft og Open AI – selskapet bak ChatGPT.

Firmaet jobber blant annet med å utvikle en teknologi for å sortere i titusenvis av dokumenter, hjelp til å bygge argumenter, finne frem til relevante lovtekster, samt å faktasjekke vitneforklaringer og formulere utgangspunkt for juridiske dokumenter.

På noen områder kan gevinstene på sikt endre arbeidsmetodene advokatfirmaet bruker i retten.

Verifisere vitneforklaringer

I en rettssak må en vitneforklaring analyseres og ettergås. Det kan ta mye tid å transkribere og faktasjekke en slik forklaring.

Wiersholm tester tale-til-tekst-modellen Whisper fra Open AI for automatiske transkriberinger av lydopptak i retten. I tillegg tester de å bruke en egenutviklet AI-løsning til å hente ut vitnets forklaring og matche dette mot dokumenterte fakta.

Slik kan de enkelt og raskt sjekke om det er avvik i forklaringer og eventuelt bruke denne innsikten allerede neste rettsdag.

– Det er egentlig helt utrolig. Ved å kunne matche vitneforklaringer mot sakens faktum på en effektiv måte underveis i en rettsprosess vil vi kunne gi dommerne et riktigere grunnlag for å avsi dom og gi våre klienter en betydelig mer verdifull tjeneste, sier Kjelsrud.

Simulere rettssaker

Verktøyene Wiersholm benytter er i hovedsak bygget på Azure Open AI Service. Enkelt fortalt er det en måte å utnytte språkmodellen GPT-4 i et eget, lukket miljø. De jobber med å supplere spørringene til å inkludere anonymiserte, ikke-sensitive interndata, og slik bruke språkmodellen til spissede formål – som å tolke et lovverk ut ifra en bestemt kontekst eller rettspraksis.

De kan også knytte GPT-4 til annen teknologi. For eksempel eksperimenterer Wiersholm i sin AI-lab med virtuelle rettssaker.

– Enkelt fortalt handler det om å simulere en rettssak. Vi utvikler en dommer, en advokat, et forsvarteam, vitner, en motpart også videre, forklarer Kjelsrud.

I AI-laben mater de AI-modellen med informasjon de ønsker å bruke i den virtuelle rettssaken. I retur får de forslag til hvordan motparten vil kunne forsvare seg, belyse svakheter i egen argumentasjon og trene på ulike utfall.

– Virtuelle rettssaker er særlig aktuelt for nyutdannede prosedyreadvokater med mindre rettserfaring. Det ligner på såkalte «mock trials», men kan gjennomføres når som helst omtrent uten kostnader, sier han videre.

– Men det er viktig å være klar over at forslagene fra den simulerte rettssaken ikke alltid er relevante. Det er alltid advokaten som vet best og sitter i førersetet, men løsningen vil kunne bidra til å sette i gang kreativiteten og på den måten se saken med et friskt blikk, legger han til.

NHO spår at generativ AI kan skape verdier for 2000 milliarder

Martin Bekken i Microsoft er imponert over ambisjonene til Wiersholm:

– Vi ser mange use caser på virksomheter som bruker GPT-4 gjennom Azure som en chatbot for å avlaste visse administrative oppgaver. Det som er unikt med Wiersholm er at de viser hvor stort mulighetsrommet er. Generativ AI er gjennomgripende i alle forretningsprosesser, så lenge det brukes på riktig måte.

I følge Goldman Sachs viser undersøkelser at juss er den bransjen med størst endringspotensial som følge av generativ AI. Teknologien kan trolig automatisere omtrent halvparten av alle juridiske arbeidsoppgaver.

Ifølge en helt fersk rapport fra NHO kan dessuten generativ AI alene øke norsk verdiskaping med 2000 milliarder frem mot 2040. Det spås at teknologien kan spille en sentral rolle i å øke produktiviteten i norsk næringsliv. Men skal man klare å høste gevinstene må man ta det i bruk allerede nå.

Bekken sier at Wiersholms tilnærming tar begge disse spådommene på alvor.

– Nå er Wiersholm tidlig ute. Ved å bruke kunstig intelligens kan de jobbe raskere, bruke mer tid på direkte verdiskapende arbeid og generelt tilby enda bedre tjenester til sine klienter.

Samtidig minner han om at vi fortsatt er helt i startgropen innen AI. Språkmodellene i bunn av teknologien forbedres kontinuerlig. Med videreutvikling og «fine-tuning» vil også løsningene bli bedre over tid.

AI gjør brøken av verdiskapende tid større

Bekken trekker paralleller til måten Microsoft selv opplevde eksponentiell vekst under satsingen på skytjenester. Kurven til aksjekursen lignet en hockeykølle – den steg gradvis over tid før den skjøt i været.

– Slike peaker ser man hos de som ikke bare forbedrer seg gradvis, men som radikalt transformerer et produkt eller en måte å jobbe på. Det samme ser vi konturene av hos Wiersholm nå.

Det høres kanskje ut som store ord, men han forklarer nærmere:

– Advokater er kunnskapsarbeidere som lever av å selge timer. Verdien er derfor tett knyttet til de ansatte. Hvis de ønsker å doble veksten, må de ansette dobbelt så mange for å levere dobbelt så mange timer. Denne modellen, som er like gammel som advokatyrket i seg selv, blir nå utfordret av generativ kunstig intelligens.

Kjelsrud i Wiersholm følger opp:

– For å løse en sak for en klient krever det ofte mange timer, og AI kan gjøre brøken av verdiskapende tid større. Det vil frigjøre tid for advokatene, som da i større grad kan bruke arbeidsdagen på det som skaper aller mest verdi for klientene, legger han til.

Viser vei i den juridiske tåken

For mange er AI og juss et vepsebol. Rapporten fra NHO peker på at lover og reguleringer er en stor hindring for mange i å utnytte mulighetene som finnes i kunstig intelligens.

Nå sier Bekken at Wiersholm baner vei for andre virksomheter, uavhengig av bransje.

– Det er få miljøer her til lands som kan like mye om AI og juss, og alle forgreininger dette har til GDPR, norsk lov og europeiske lovgivninger, som Wiersholm. Deres bruk av generativ AI viser at det er mulig innenfor lovens rammer.

– Samtidig har de åpenbart gjort et godt forarbeid når det kommer til compliance og datadreven drift i skyen, noe som er en forutsetning for å lykkes med kunstig intelligens, legger han til.

Får mye med på kjøpet med Azure

Kjelsrud bekrefter at deres digitale infrastruktur, som er bygget i Azure, har muliggjort satsingen.

– Vi får mye med på kjøpet i form av sikkerhet og tilleggsfunksjoner som er bygget for kunstig intelligens. For eksempel bruker vi Microsoft Autogen for å bygge den virtuelle rettssaken.

Microsoft Autogen er et rammeverk for å knytte sammen ulike «agenter» basert på store språkmodeller.

– Samtidig er Microsoft en god partner vi har stolt på i mange år og som vi har gode erfaringer med å samarbeide med, avslutter han.