DNB og SpareBank 1 delte av sine erfaringer og produktivitetsgevinster med Copilot: – For flere føles det ut som de jukser på jobben, sier prosjektleder.
Å lykkes med Copilot krever noe ganske annet enn å implementere ny programvare eller en applikasjon på arbeidsplassen. Den kunstig intelligente assistenten fra Microsoft representerer en helt annen måte å jobbe på.
Klarer du å knekke koden, kan produktivitetsgevinstene bli enorme. Men å faktisk få det i bruk blant ansatte på nyttige måter, krever en god plan.
Nettopp det var temaet da landets to største banker – SpareBank 1 og DNB – delte av sine erfaringer om implementering av Copilot for Microsoft 365 hos Microsoft Norges lokaler i Bjørvika.
– Copilot for M365 sparer oss for rundt 2,5 timer i uken, og vi tror det tallet kommer til å doble seg i løpet av det neste halvåret, sier Anne Line Stampe, Data Scientist og fagansvarlig for Microsoft 365 i DNB.
DNB har jobbet med å innføre Copilot for Microsoft 365 i ni måneder.
Anne Lise Stampe i DNB. Foto: Marit E. Giske / DNB
Det tar tid å bli god
Hvor skal man i det hele tatt starte, er det mange som lurer på. Bør man gjøre en kartleggingsprosess, eller legge en strategi?
Stampe mener det viktigste for dem har vært å komme i gang raskt.
– Man kan fort gå seg vill i litt for lange prosesser og forankringer. Vi tror vi har gjort det lurt i å ikke vente for lenge på å gjøre det «riktig», men heller lære av praktisk bruk og justere retningen deretter.
Hun anslår, etter godt over et halvt år inn i implementeringen, at man først blir en kyndig copilot-bruker etter 6-7 måneder.
– Det tar tid å bli god. Det er fordi dette ikke handler om å lære seg en ny teknisk ferdighet, men snarere om å finne nye måter å utføre den jobben man allerede gjør i det daglige.
Hun legger til:
– Vi tror det er en verdi at vi har ni måneders erfaring nå, så får vi heller tåle at det var umodent i starten. For nå ser vi at vi er i ferd med å bevege oss fra de grunnleggende tingene, til å nærme oss litt mer spissede områder og domeneløsninger.
– Ingen vil gi fra seg Copilot når de først har fått det
I løpet av pilotprosjektet har DNB hatt 300 brukere, fordelt på 30 grupper med 10 testledere.
– Det har vært viktig å sørge for å ha ledere som er ute i felt. Sammen har de jobbet ut lokale caser og funnet konkrete bruksområder hvor Copilot kan ha en reell verdi, sier hun.
De har heller ikke satt seg ned for å bestemme hvem som skulle få utdelt lisenser.
– Vi har ingen forutsetninger for å si at den eller den rollen kan effektiviseres ved hjelp av verktøyet. I ettertid har det vist seg at dette kan gjelde alt fra internkommunikasjon, risikoanalyse – til noen på et operativt nivå eller ledernivå.
– Man vet ikke hvor verdien er før man har forsøkt. Derfor har det vært viktig at bruksområder måtte vokse frem organisk, legger hun til.
For å gjøre justeringer underveis, har DNB etterspurt tilbakemeldinger fra brukerne. Da de var misfornøyd med responsen, «truet» de med at de som ikke svarer mister lisensen.
– Da rullet det inn med respons. Ingen vil gi fra seg Copilot når de først har fått det. Det er en betraktning i seg selv.
– Kan være mye penger å spare
SpareBank 1 stiller seg bak at gevinsten teknologien kan bidra til å realisere fort kan bli betydelige, men at de er fortsatt i en fase hvor de utforsker hvordan de kan bruke kunstig intelligens i arbeidshverdagen.
– Frem til nå har vi derfor fokusert på å måle om brukerne opplever økt effektivitet, kvalitet og tilfredshet. På sikt tror vi Copilot vil gi oss betydelig verdi gjennom de tidsbesparelsene den gir, sier Heidi Bakken, kommunikasjonsrådgiver i SpareBank 1 Utvikling.
Totalt er det opp mot 9500 ansatte i SpareBank 1-alliansen. Mange av alliansens banker har forsøkt å teste ut ulike tilnærminger til Copilot, med ulike erfaringer.
Med midler fra Microsoft og støtte fra Sopra Steria, bestemte alliansen seg for å utforme et sentralt rammeverk for implementering.
Heidi Bakken, SpareBank 1.
SpareBank 1 sine tre beste tips:
Her deler de sine tre beste tips fra innføringen:
– Det viktigste vi har lært er at dette ikke må behandles som en teknisk implementering. Her har brukeradopsjon og endringsledelse spilt en større rolle fra start. Derfor har HR- og kommunikasjonsavdelingen vært viktige samarbeidspartnere, sier Bakken.
Det andre handler om å forventningsstyre brukere, sier hun:
– Kommuniser tydelig fra start hva Copilot kan og ikke kan brukes til – og hva det krever av deg som bruker. På denne måten får de realistiske forventninger.
Det tredje har handlet om å legge til rette for gode arenaer for læring og erfaringsdeling:
– Vi har et Teams-område, med ulike kanaler som inneholder informasjon, spørsmål og svar og lavterskelmuligheter for hjelp. Dette gir brukerne en plattform der de kan støtte hverandre og dele erfaringer.
– Noen sparer 90 prosent av tiden
Stampe sier at dette ikke er en vanlig produktevaluering, men en evaluering av potensialet, og man må se på organisasjonen i en større sammenheng.
– Det er få elementer fra en vanlig prosjektplan vi har fått bruk for. Man må tenke og jobbe annerledes, sier Stampe.
I motsetning til mye ny teknologi, er det heller ikke nødvendigvis bare de unge og tech-sultne som lykkes med Copilot:
– Mange av copilot-stjernene våre har hatt et langt arbeidsliv og jobbet her i over 30 år. Det er nok fordi de er godt trent i å forstå kontekst og klarer å skille mellom tull og tøys.
Stampe trekker også frem noen eksempler på hvor effektive brukerne har blitt:
– Noen lager rapporter hvor de sparer 90 prosent av tiden, fordi de har funnet en super- prompt. De sier det nesten føles ut som de jukser på jobben.
– Slike historier er fantastiske, avslutter hun.
