Slik redefinerer Völur kjøttbransjen

Norsk startup kutter kostnader og klimautslipp i kjøttindustrien med kunstig intelligens.

Hvor mange ulike måter kan man beskjære et enkelt stykke kjøtt? Ganske så mange:

– Se for deg øvre bakdel av storfe. Det kan kuttes, kombineres og pakkes på over 2,3 millioner ulike måter. Lår og bakdelen har over 2,6 millioner varianter, forklarer Adrián Diaz.

Spanjolen er én av tre gründere bak Völur, et norsk selskap som jobber med digitale løsninger for kjøttindustrien.

Völur (navnet er norrønt, og betyr spåkvinne) har bare holdt på i noen få år, men kan allerede vise til ganske så imponerende resultater. Med en rekke internasjonale investorer i ryggen, kapret de nylig én av verdens største matprodusenter – JBS USA – på kundelisten.

– Det er spennende tider, sier Diaz.

Adrian Diaz, en av medgründerne i Völur. Foto: Völur.

Manuelt arbeid i regneark

Standarden i kjøttindustrien i dag er at planlegging og optimalisering av beskjæring av kjøtt skjer ved hjelp av regneark og manuelle avgjørelser. Hvor mye skal slaktes for å møte etterspørselen i markedet? Hvordan disponeres restmaterialer fra benløse produkter?

Det sier seg selv at det er umulig å ha en detaljert oversikt over potensielt flere millioner rekker, rader og kolonner med variabler.

Det har ført til generelle og aggregerte avgjørelser i kjøttindustrien, som igjen har resultert i matsvinn og overproduksjon.

Diaz forklarer nærmere:

– 24 prosent av alt kjøtt som produseres kastes. Se for deg at du er en bonde. Det betyr at én av fire kuer ikke kommer til å bli brukt til noe som helst

Gründerne i Völur tok tak i og kontekstualiserte dataene som allerede lå tilgjengelig i regnearkene.

Ved hjelp av maskinlæringsmodeller og kunstig intelligens kunne de komme med optimaliserte anbefalinger for planlegging av beskjæring av kjøtt.

For kjøttprodusentene innebar det en programvare med sanntidsinformasjon om hvilke typer produkter som er lønnsomme, og hvordan de kunne få mest mulig ut av tilgjengelige dyr.

– Enkelt fortalt: Vi tilfredsstiller den samme markedsetterspørselen med å ta i bruk færre dyr. Det gjør vi med å gi kjøttprodusentene bedre beslutninger i sortering, skjæring og prosessering av kjøtt ut avgjørelsesledd.

Utslippskutt tilsvarende halvparten av all kommersiell flytrafikk

Kjøttindustrien er en av de største kildene til klimagassutslipp i verden, med 14,5 prosent av globale karbonutslipp. På verdensbasis står kun fossile brennstoff for mer.

Produksjon av kjøtt krever store mengder vann, mat og land. I tillegg til dette kommer utslipp knyttet til produksjonsprosesser, transport og matsvinn.

Å utnytte dyrene som slaktes på en bedre måte, er helt nødvendig for å dreie kjøttindustrien i en mer bærekraftig retning, påpeker Diaz:

– Klarer vi å optimalisere kjøttindustrien med seks prosent, vil det redusere globale klimautslipp med 426 millioner tonn. Det er omtrent det samme som halvparten av all kommersiell flytrafikk.

– Å produsere mer mat ut ifra mindre er også helt avgjørende for å kunne møte fremtidens forsyningsbehov for proteiner, legger Diaz til.

Völur sin egen spåkvinne

Det er Rebecca Wiborg Seyfarth som holder i trådene bak maskinlæringsmodellene – selve tannhjulene i Völur sin optimaliseringsteknologi.

Hun stiller seg bak at ny teknologi er helt avgjørende for å nå globale klimamål.

Rebecca Wiborg Seyfarth. Foto: Völur.

– Teknologien i seg selv er ikke nødvendigvis så kompleks. Det er bruksområdet her som gjør en forskjell. Å kunne kutte i matsvinn og ressurser – det føles kanskje ut som et lite skritt i det store bildet, men vi kommer i hvert fall ingen vei om vi ikke utnytter de mulighetene som finnes.

Nylig havnet hun på listen over Norges 50 ledende kvinner i tech-bransjen for 2023. Utmerkelsen gis til kvinner med særskilte bidrag til innovasjon og mangfold i norske teknologimiljøer.

Selv om bransjen har gjort store skritt innen likestilling de siste årene, mener hun det fortsatt er et stykke å gå.

– Teknologien formes ut ifra de som lager den. Tas viktige avgjørelser kun av personer som ligner på hverandre, med lik bakgrunn og erfaring, vil konsekvensene av ny teknologi ramme skjevt. Skal vi kunne påvirke samfunnet i en bedre retning, må flere perspektiver være representert.

Hun legger til:

– Pilene peker fremover. Men det går fortsatt for sakte.

– Azure har vært avgjørende

Völur har utviklet programvaren i Microsoft sin skytjeneste Azure. Det er det flere grunner til. For det første har det vært viktig med en enkel og kostnadseffektiv måte å behandle og lagre store mengder data.

– Som en oppstartsbedrift har det også vært viktig med skalerbarheten og fleksibiliteten man får med Azure, slik at vi kan tilpasse oss etter behovene i markedet, legger Diaz til.

– Samtidig bruker flere av kundene våre Azure for å administrere roller og team. Det gjør det enkelt for oss å samarbeide når vi alle benytter oss av samme skyplattform.

Et annet viktig element er sikkerhet.

– Hele modellen vår bygger på å forvalte våre kunders data. Dette er forretningskritisk informasjon som er nødt til å være trygge hos oss. Da er sikkerhetsinfrastrukturen vi får i Azure helt nødvendig.

Völurs AI-plattform skissert.

Han legger til:

– Det handler om å bygge tillit til at leverandører kan stole på at vi sier: «Vi passer på dine data. Vi skal utvikle de og få ut det ytterste potensialet fra de, og samtidig holde de trygge». Det er litt som å jobbe i en barnehage.

Helt siden oppstarten har Völur jobbet tett med Microsoft for å realisere programvaren, som en del av «Microsoft for Startups».

– Der har vi fått alt fra teknisk støtte, idésparring, oppfølging, nettverk, operative kostnader i Azure og GitHub dekket og mye mer, forklarer Diaz.

– I tillegg blir det et personlig nivå når man jobber tett med Microsofts kontorer i Norge. Det blir litt som om de er en del av teamet.