Med karbonfangst og lagring i en industriell målestokk planlegger Norge for en grønnere fremtid.
Som 15-åring begynte Eivind Berstad å jobbe på et petrokjemisk anlegg utenfor Porsgrunn. Han husker det som skittent, varmt og hektisk:
– Det var ganske kult å jobbe nattskift og betjene svære maskiner med ti tusen hestekrefter. For meg er industri et sted jeg føler meg hjemme, sier han.
En mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi og en god del arbeidserfaring senere, jobber Berstad nå for Bellona som en av deres fremste eksperter på CCS.
Slike miljøorganisasjoner ble tidligere sett på som «raddiser» i industrimiljøet i Porsgrunn. Men tidene har endret seg: Nå opplever Berstad at holdningene er blitt mykere og at dialog kommer lettere.
– For å bli tatt på alvor av både politikere og industriarbeidere må du komme med løsninger, forklarer Berstad.
Han kommer med noen eksempler:
– Skal vi bygge offshore vind, trenger vi gruvedrift for materialer. Og skal vi produsere sement, trenger vi karbonfangst og karbonlagring for å redusere utslippene.
Bygger det første karbonfangstanlegget av sitt slag
Et lite steinkast unna Berstads første arbeidsplass, bygges nå verdens første karbonfangstanlegg for behandling av utslipp av sementproduksjon. Dette skjer ved Norcem sin sementfabrikk, som i alle år har vært en hjørnesteinsbedrift i det lille tettstedet Brevik i Porsgrunn.
Når anlegget åpnes i 2024 vil det fange opp 400.000 tonn karbonutslipp årlig fra sementfabrikken.
Den norske regjeringen, Aker Carbon Capture, tre olje- og gasselskaper, Norcem og Microsoft er blant de ulike aktørene som nå jobber sammen for å realisere dette fangstanlegget.
I Bellona jobber Berstad med nettopp fangst og lagring av karbondioksid – ofte forkortet som CSS (carbon capture and storage). Han har vært en stor forkjemper for prosjektet på Brevik:
– Fangstanlegget har et stort potensial til å kutte utslipp, samtidig som det sørger for å bevare arbeidsplasser, sier han.
Karbonfangst er helt nødvendig for netto nullutslipp
Fortsatt er noen miljøorganisasjoner og eksperter mot ideen om fangst og lagring av karbondioksid. Likevel er det en økende enighet om at dette er helt nødvendige tiltak i industrier hvor utslippene er vanskelige å begrense – som produksjon av sement og stål – hvis vi skal nå målet om netto nullutslipp.
Sementproduksjon står for omtrent åtte prosent av alt karbondioksid som slippes ut i atmosfæren – rundt fire ganger så mye som for eksempel luftfart.
IPCCs rapport fra 2022 konkluderer med at CCS er en viktig del av den overordnede strategien for å redusere klimaendringer.
Reduserer utslipp med 95 prosent
I flere tiår har Norge utviklet kompetanse på utvinning av energi fra offshorebrønner. Nå brukes den samme ekspertisen til å gjøre det stikk motsatte. Som mange andre som i dag jobber med karbonfangst, begynte Hanne Rolén sin karriere i olje og gass. Nå er hun leder for bærekraft i Aker Carbon Capture.
– En viktig oppgave for oss som jobber med CSS er å avmystifisere hva det egentlig handler om. Fordi det høres jo veldig mystisk ut, sier hun.
Rolén forklarer det hele på en enkel måte:
Karbondioksid skilles ut fra andre utslipp ved hjelp av et aminbasert solvent. Så blir gassen omgjort til væske. Slik kan den transporteres og lagres i reservoarer 2600 meter under havbunnen i Atlanterhavet utenfor Norges vestkyst.
– Lagring av karbondioksid drar fordel av de samme egenskapene i de underjordiske strukturene som har lagret olje og gass i millioner av år, forklarer hun og legger til:
– Ved å bruke dette systemet kan mengden karbondioksid reduseres med så mye som 95 prosent.
– Data vil være kjernen som får hele operasjonen til å fungere
Norge har lagret karbondioksid i samme type undersjøiske reservoarer siden 1996. Men fordi et landsdekkende system for fangst, transport og lagring av karbon er nybrottsarbeid, kommer det ikke uten utfordringer.
Jacob Bang er programsjef for Azure Global Energy i Microsoft. Her jobber han med digitale infrastrukturer for grønne løsninger i energiindustrien og standardisering av karbonfangst.
Bang er en del av et ingeniørteamet hos Microsoft som bygger en integrert digital plattform for sporing av karbondioksid fra utslipp til lagring.
– Data vil være kjernen som får hele operasjonen til å fungere, forklarer Bang.
For karbonfangst i industriell skala er som et intrikat urverk. Det er mange små tannhjul som sammen skal fungere for å få prosjektet til å fungere. Data og informasjon på tvers av Aker Carbon Capture, sementfabrikken Norcem, transportpartneren Northern Lights, statlige instanser – i tillegg til en hel rekke andre aktører – må være tilgjengelig, delbare og kvalitetssikret.
For å si det enkelt: Transport, lagring og fangst må fungere som en enhet. Da er det avgjørende å ha gjennomgående data fra alle ledd.
Bang kaller den digitale plattformen for et «system av systemer» som ivaretar alle trinn: Fra målinger av temperatur og trykk, vedlikehold, styring og overvåking – til fysisk sporing av utslipp så vel som økonomiske transaksjoner. Og etterhvert som forskrifter, skatter, insentiver og reguleringer trer i kraft, vil plattformen håndtere nødvendig dokumentasjon.
For å få til dette tar de i bruk kunstig intelligente teknologier og andre avanserte verktøy.
Flere anlegg må bygges – i et raskere tempo
Hanne Rolén i Aker Carbon Capture mener samarbeide på tvers av segmenter og industrier, slik som samarbeidet med Microsoft, er avgjørende for å nå europeiske klimamål. Det er fordi gode standardiserte digitale og fysiske infrastrukturer gjør det enklere, raskere, billigere og sikrere å drive med karbonfangst og lagring.
– I tillegg gir digitale verktøy mer åpenhet, sporbarhet og tillit til sluttproduktet, sier hun.
Rolén er stolt av jobben sin, og sier det føles bra å fortelle barna sine hva hun gjør. Men hun er også opptatt av å påpeke at arbeidet så vidt har begynt.
Hun siterer IEAs rapport, som fremhever karbonfangst, som prosjektet på Brevik, for å nå målet om netto nullutslipp. Rapporten viser til de store volumene som det er behov for at CCS håndterer for å nå netto nullutslipp.
– Disse må bygges i et raskere tempo for at den globale oppvarmingen skal begrenses. Vi har en lang vei foran oss for å fange og lagre de nødvendige karbonvolumene, sier hun.
Et viktig første skritt
Bellona har tatt til orde for bruk av karbonfangst for å redusere utslipp fra kraft- og sementproduksjon siden midten av 1990-tallet, ifølge Eivind Berstad.
Organisasjonen har vært i dialog med sementprodusenter og forsøkt å komme til bunns i hva som er de største hindrene for å begynne med fangst og lagring av karbondioksid. Bellona har også vært en aktiv pådriver for mer statlig støtte for fangstprosjekter.
– Vi trenger forståelse for at CCS er nødvendig for å dekarbonisere visse industrier, sier Berstad, og legger til:
– Derfor må det støttes. For så lenge det er billigere å dumpe CO2 i atmosfæren enn å lagre det, vil utslippene fortsette.
Han sier at Aker Carbon Captures prosjekt på Brevik er et viktig første skritt.
– Her snakker vi bare om 400 000 tonn CO2 årlig, noe som er ubetydelig i et europeisk perspektiv. Men å vise at det fungerer, at det faktisk leverer på sine løfter … det er det viktigste akkurat nå.