{"id":789815,"date":"2023-01-31T14:01:31","date_gmt":"2023-01-31T13:01:31","guid":{"rendered":"https:\/\/pulse.microsoft.com\/?p=789815"},"modified":"2023-01-31T14:01:32","modified_gmt":"2023-01-31T13:01:32","slug":"fa2-fra-oljeutvinning-til-karbonfangst-med-skybasert-teknologi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pulse.microsoft.com\/nb-no\/sustainable-futures-nb-no\/manufacturing-nb-no\/fa2-fra-oljeutvinning-til-karbonfangst-med-skybasert-teknologi\/","title":{"rendered":"Fra oljeutvinning til karbonfangst med skybasert teknologi"},"content":{"rendered":"

Med karbonfangst og lagring i en industriell m\u00e5lestokk planlegger Norge for en gr\u00f8nnere fremtid. <\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Som 15-\u00e5ring begynte Eivind Berstad \u00e5 jobbe p\u00e5 et petrokjemisk anlegg utenfor Porsgrunn. Han husker det som skittent, varmt og hektisk:\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Det var ganske kult \u00e5 jobbe nattskift og betjene sv\u00e6re maskiner med ti tusen hestekrefter. For meg er industri et sted jeg f\u00f8ler meg hjemme, sier han.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

En mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi og en god del arbeidserfaring senere, jobber Berstad n\u00e5 for Bellona som en av deres fremste eksperter p\u00e5 CCS.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Slike milj\u00f8organisasjoner ble tidligere sett p\u00e5 som \u00abraddiser\u00bb i industrimilj\u00f8et i Porsgrunn. Men tidene har endret seg: N\u00e5 opplever Berstad at holdningene er blitt mykere og at dialog kommer lettere.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 For \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor av b\u00e5de politikere og industriarbeidere m\u00e5 du komme med l\u00f8sninger, forklarer Berstad.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Han kommer med noen eksempler:\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Skal vi bygge offshore vind, trenger vi gruvedrift for materialer. Og skal vi produsere sement, trenger vi karbonfangst og karbonlagring for \u00e5 redusere utslippene.\u00a0<\/span><\/b>\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Bygger det f\u00f8rste karbonfangstanlegget av sitt slag<\/span>\u00a0<\/span><\/h2>\n

Et lite steinkast unna Berstads f\u00f8rste arbeidsplass, bygges n\u00e5 verdens f\u00f8rste karbonfangstanlegg for behandling av utslipp av sementproduksjon. Dette skjer ved Norcem sin sementfabrikk, som i alle \u00e5r har v\u00e6rt en hj\u00f8rnesteinsbedrift i det lille tettstedet Brevik i Porsgrunn.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5r anlegget \u00e5pnes i 2024 vil det fange opp 400.000 tonn karbonutslipp \u00e5rlig fra sementfabrikken.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Den norske regjeringen, Aker Carbon Capture, tre olje- og gasselskaper, Norcem og Microsoft er blant de ulike akt\u00f8rene som n\u00e5 jobber sammen for \u00e5 realisere dette fangstanlegget.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

I Bellona jobber Berstad med nettopp fangst og lagring av karbondioksid \u2013 ofte forkortet som CSS (<\/span>carbon capture and storage<\/span><\/i>). Han har v\u00e6rt en stor forkjemper for prosjektet p\u00e5 Brevik:\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Fangstanlegget har et stort potensial til \u00e5 kutte utslipp, samtidig som det s\u00f8rger for \u00e5 bevare arbeidsplasser, sier han.\u00a0<\/span><\/b>\u00a0<\/span><\/p>\n

Karbonfangst er helt n\u00f8dvendig for netto nullutslipp\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/h2>\n

Fortsatt er noen milj\u00f8organisasjoner og eksperter mot ideen om fangst og lagring av karbondioksid. Likevel er det en \u00f8kende enighet om at dette er helt n\u00f8dvendige tiltak i industrier hvor utslippene er vanskelige \u00e5 begrense \u2013 som produksjon av sement og st\u00e5l \u2013 hvis vi skal n\u00e5 m\u00e5let om netto nullutslipp.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Sementproduksjon st\u00e5r for omtrent <\/span><\/b>\u00e5tte prosent<\/span><\/b><\/a> av alt karbondioksid som slippes ut i atmosf\u00e6ren \u2013 rundt fire ganger s\u00e5 mye som for eksempel luftfart.\u00a0<\/span><\/b>\u00a0<\/span><\/p>\n

IPCCs rapport<\/span><\/a> fra 2022 konkluderer med at CCS er en viktig del av den overordnede strategien for \u00e5 redusere klimaendringer.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Reduserer utslipp med 95 prosent<\/span>\u00a0<\/span><\/h2>\n

I flere ti\u00e5r har Norge utviklet kompetanse p\u00e5 utvinning av energi fra offshorebr\u00f8nner. N\u00e5 brukes den samme ekspertisen til \u00e5 gj\u00f8re det stikk motsatte. Som mange andre som i dag jobber med karbonfangst, begynte Hanne Rol\u00e9n sin karriere i olje og gass. N\u00e5 er hun leder for b\u00e6rekraft i Aker Carbon Capture.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 En viktig oppgave for oss som jobber med CSS er \u00e5 avmystifisere hva det egentlig handler om. Fordi det h\u00f8res jo veldig mystisk ut, sier hun.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Rol\u00e9n forklarer det hele p\u00e5 en enkel m\u00e5te:\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

Karbondioksid skilles ut fra andre utslipp ved hjelp av et aminbasert solvent. S\u00e5 blir gassen omgjort til v\u00e6ske. Slik kan den transporteres og lagres i reservoarer 2600 meter under havbunnen i Atlanterhavet utenfor Norges vestkyst.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Lagring av karbondioksid drar fordel av de samme egenskapene i de underjordiske strukturene som har lagret olje og gass i millioner av \u00e5r, forklarer hun og legger til:\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Ved \u00e5 bruke dette systemet kan mengden karbondioksid reduseres med s\u00e5 mye som 95 prosent.\u00a0<\/span><\/b>\u00a0<\/span><\/p>\n