Muligheten til å gjøre noe med klima og miljøutfordringer er nå. Vi er klare til å ta vår del av ansvaret. Den nylanserte årlige Environmental Sustainability-rapporten fra Microsoft gir status så langt om erfaringer og læringspunkter for veien videre.
«It’s make it or break it, we created war on nature and nature is striking back», var sterke ord om klima og miljø utfordringene fra António Guterres, Generalsekretær i FN under World Economic Forum 2021.
På denne tiden i fjor lanserte Microsoft sin første av fire store nysatsninger mot å bekjempe klimautslipp og for å sikre en bærekraftig fremtid – målet om å bli karbon-negativ innen 2030. Denne satsningen om å fjerne mer karbon enn vi slipper ut, var kun starten – og en brøkdel – av den helhetlige satsningen selskapet har forpliktet seg til å gjøre for å møte klimautfordringene og sikre bærekraft i tråd med FNs bærekraftsmål.
I tillegg til at vi forpliktet oss til innen 2050 å fjerne alt karbon selskapet har sluppet siden oppstart i 1975, ble det annonsert storsatsninger for å beskytte økosystem og biologisk mangfold, «nullutslipp» av avfall og viktige grep knyttet til bærekraftig vannbruk og bærekraftige hav.
Nå, ett år etter første lansering i januar i fjor, deler Microsoft en oppdatering og statusrapport angående foreløpig fremgang og nyttige lærdommer fra det siste året innen alle de fire satsningsområdene lansert i 2020. Med tanke på regjeringens nylig lanserte ambisiøse Klimaplan 2021-2030, kommer denne oppdateringen på et meget godt tidspunkt. Det er gledelig å se at mange av satsningene og fokusområdene er de samme, særlig viktigheten av å se klimapolitikk og grønn omstilling i sammenheng med fokus på biologisk mangfold, økonomi, beskyttelse av hav mm. Vi har også merket oss at regjeringens Klimaplan 2020-2030 fremhever betydningen av digitalisering som et sentralt virkemiddel for å gjennomføre det grønne skiftet. Spesielt nevner regjeringen at dataløsninger som gir oversikt over material- og avfallsstrømmer, og digitale løsninger som gjør data tilgjengelig på tvers av verdikjeder og næringer, vil være sentrale for å ta ut potensialet i sirkulær økonomien.
Nøkkeltall og åpenhet
Vår 2021 Environmental Sustainability rapport viser til følgende nøkkeloppdateringer:
- Vi anslår at Microsofts globale karbonutslipp har blitt redusert med 6 prosent i løpet av dette året, omtrent 730,000 tonn. Innen 2030 er målet å kutte utslippene med mer enn halvparten, noe vi er på god vei til å oppnå dersom vi opprettholder og forbedrer ytterligere denne reduksjonen over de neste årene. Forhåpentligvis vil vi til og med overgå målet som er satt.
- Vi har betalt for fjerning av 1,3 millioner tonn med karbongass fra 26 prosjekter rundt om i verden. Selv om dette antageligvis er det største årlige kjøpet gjort av et selskap for fjerning av karbon noensinne, er det kun et første steg på veien – med tanke på det vi må oppnå innen 2030. Men det setter oss i det minste på riktig kurs.
- Vi velger åpenhet ved å dele vår årlige bærekraftsrapport for tredjepartsevaluering av revisjonsselskapet Deloitte, og ønsker å vise at vi tar ansvar ved å inkludere fremgang innen bærekraftsmål som en faktor ved fastsetting av lønn for selskapets ledelse. Dette begynner allerede neste selskapsår, med start i juli.
Hva vi har lært og veien fremover
Selv om utslippene har gått ned, er det ikke til å legge skjul på at noe av årsaken var pandemien. Dette er naturligvis ikke en bærekraftig løsning, noe som innebærer at vi og andre må benytte oss av andre mer virksomme metoder for utslippsreduksjon fremover. Høyest på listen er nødvendigheten av å benytte oss mer av fornybar energi til drift av selskapet og reduserte utslipp blant våre leverandører.
Ett av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette er å utvide vår interne «karbon-skatt» til å også gjelde «nivå 3 utslipp», som betyr at utslipp fra våre leverandører og kunders bruk av våre produkter også må tas med i regnestykket (du kan lese mer om dette på side 19 i rapporten «2020 Environmental Sustainability Report – A Year of Action». Dette bygger videre på den interne karbon-skatten vi har for våre nivå 1 og 2 utslipp.
Vi stiller også nye krav til våre leverandører. Gjennom vår Supplier Code of Conduct, som gjelder for alle leverandører Microsoft benytter seg av, krever vi nå at alle leverandører oppgir informasjon om deres utslipp av drivhusgasser. Slik oppnår vi mer åpenhet og bedre samarbeid rundt reduksjon av utslipp. Informasjonen fra leverandørene vil bli benyttet direkte i våre innkjøpsprosesser.
Er det én ting vi har lært av dette arbeidet så langt, så er det at vi må styrke innsatsen enda mer. Som vi også påpekte i januar i fjor, er vi nødt til å få bedre oversikt og tall på karbonutslipp enn det vi har i dag. Vi trenger klare protokoller for å sikre at fremgang som rapporteres i en revisjonserklæring faktisk betyr fremgang i den «virkelige verden».
Det er helt essensielt at vi beveger oss bort fra å betale for at noen ikke har utslipp, og i større grad betaler for fjerning av karbon. Vi kan ikke løse klimakrisen ved å betale for at noen i praksis ikke gjør noe, slik at vi kan fortsette som før. Vi trenger handling – handling som gir resultater.
Én stor utfordring fremover er at det per dags dato ikke finnes noe økosystem for fjerning av karbon, og at verden må skape et nytt marked i en enorm skala, nesten helt fra bunnen av. Dette vil kreve hardt arbeid, integritet, privat-offentlig samarbeid og koordinering, kombinert med store investeringer.
Verden trenger utvikling av betydelig bedre og mer effektive teknologibaserte løsninger enn det vi har tilgjengelig i dag. Derfor etablerte vi vårt Climate Innovation fond i fjor, med en investering på 1 milliard dollar. Men vi trenger langt flere investeringer rundt om i verden. Derfor ser vi med håpefulle øyne på regjeringens ønske og satsning på at Norge skal være ledende innen både teknologiske og andre løsninger på klimautfordringene, samtidig som det er fokus på at det vil være behov for bruk av teknologi utviklet i andre land.
Det finnes knapt nok en utfordring i verden som krever tettere og bredere multilateralt samarbeid enn innen bærekraft og klima. Veien fremover må derfor innebære omfattende dialog, kunnskaps– og erfaringsutveksling, skal vi sammen nå egne klimamål og regjeringens klimamål – og i det lange løp FNs bærekraftsmål.