Skyfri løser energiutfordringer i skyen

Hva gjør man når næringslivsgiganten Forbes kaller arbeidsplassen din for «et av verdens raskest voksende selskaper innen klimateknologi», og amerikanske storinvestorer kaster flere titalls millioner kroner etter dere? 

Jo, man begynner å tenke på om man skal lete etter større lokaler.  

– Det begynner å bli litt trangt her, ja, forklarer Aslan Shamsutdin, CTO i Skyfri, mens han leende ser seg rundt i hjørnekontorlandskapet et steinkast unna Akershus Festning i Oslo.  

Skyfri er intet mindre enn en ekte gründer-solskinnshistorie. Siden oppstarten i 2021 har selskapet, som digitaliserer solcelleparker, vokst til å bli over 150 ansatte, fordelt over åtte land i tre verdensdeler.  

Og målet? Like enkelt som det er skyhøyt ambisiøst: Å gjøre solkraft så billig som mulig. 

Aslan Shamsutdin, CTO i Skyfri.

– Det er jo grunnen til at vi startet selskapet. Grønn omstilling er avhengig av rene energikilder, og der er solkraft fremtiden, forklarer Shamsutdin.  

Det er ingen underdrivelse. For øyeblikket pågår det seismiske skifter i energimarkedet – og 139 år etter at verdens første solcellepanel ble oppfunnet, er solkraft mer verdifullt enn gass.  

Ifølge Skyfri er prisen for å bygge solcelleparker i dag en tiendedel av hva den var for bare fem år siden. Men fortsatt er bare rundt tre prosent av verdens energikilder soldrevne. Det er tall som etter alle solemerker forventes å stige betraktelig i tiden fremover. Til da har Skyfri plassert seg helt i front av den teknologiske utviklingen.  

– Lenge har vi snakket om hvordan fremtidens teknologi vil muliggjøre en grønn og bærekraftig verden. Den fremtiden er nå, sier Shamsutdin.  

Han snakker om hvordan den norske scaleupen bruker kunstig intelligens, roboter og bygger software i skyen på tvers av landegrenser og kontinenter. Men det kommer vi tilbake til. La oss starte med begynnelsen:  

Kunstig intelligens, sensorer og robotikk 

Skyfri sin historie startet med to seriegründere som så et behov – og fikk en idé.  

Murshid M. Ali og Petter S. Berge står bak Norsk Solar, et solcelleselskap som bygger kraftparker over hele verden. Fra Ukraina og Sør-Afrika, til Vietnam og Pakistan. Fra tiden i Solar Park lærte de om en gammel bransje med silostrukturer og lite effektiv drift. «Dette må det vel være mulig å gjøre noe med,» tenkte de.  

Shamsutdin oppsummerer kongstanken deres med enkel matematikk:   

– Vedlikehold opptar et sted mellom én til to prosent av investeringskostnadene knyttet til solcelleparker. Når det er snakk om en milliardbransje, blir de prosentene ganske utslagsgivende. Ved å gjøre vedlikehold og drift mer effektivt, ville solkraft bli mer lønnsomt og attraktivt for investorer. Og dermed en naturlig utfordrer til ikke-fornybare energikilder.  

Først samlet de et elitelag: Medgründer Pratik Ghoshal med over 20 års erfaring fra solbransjen. Og Shamsutdin selv – et teknologihode med bakgrunn fra en hel rekke prosjekter innen kunstig intelligens, data science og utnyttelse av industrielle data (og det norske mattelandslaget!)  

Sammen utviklet de en løsning som automatiserer og monitorerer vedlikehold og drift av solcelleparker. Slik fungerer det:  

Sensorer henter data fra solcelleparker. Slik kan man for eksempel forutse når paneler må byttes ut, og hvilke faktorer som spiller inn for optimal soltilfang. Innsikten og operasjonene presenteres i et dashbord hvor man enkelt kan måle effektivitet og identifisere behov i sanntid.  

– I bunn ligger avansert analyse av sensordata, prediktiv modellering med digitale tvillinger, sofistikerte maskinlæringsalgoritmer, dyplæringsteknikker og smart bruk av robotikk, sier Shamsutdin.  

Enkelt fortalt er dette teknikker og metoder som går under samlebegrepet kunstig intelligens. Altså avansert teknologi som ved egen maskin finner raskere veier til mål, og finner trender og mønstre som lar oss forutse hva som kan være lønnsomt og smart i fremtiden.  

– Når du faktisk jobber med dette, og ser hvordan droner, roboter og kunstig intelligens fungerer i praksis, så innser du at dette ikke bare er buzzord. Dette er praktisk teknologi med helt konkrete nyttefunksjoner, forklarer Shamsutdin.  

– Fra automatiske gressklippere som klipper plener som vokser seg for høye rundt solcellene, til droner som overvåker panelene med termiske kamera og oppdager feil som ikke er synlige med det blotte øye. Digitale simulatorer av kraftparker sparer oss også for tid, penger og ressurser i morgen, neste uke og til neste år.  

– Skytjenester muliggjør sterkere maskinkraft 

Som i de fleste suksessfulle vekstselskaper, er det data som utgjør selve ryggmargen av forretningsmodellen til Skyfri. Det er nettopp hvordan selskapet tar i bruk ny teknologi og nye systemer for å flytte, tolke, lagre og strukturere store datamengder som gjør dem til en av verdens mest spennende leverandører av klimateknologi.  

Her er det først og fremst snakk om data samlet inn av sensorer i solcelleparkene. Men også digitale data om økonomi, reguleringer, og effektiv fordeling av ressurser. Er alle forsikringer i orden? Rapporterer man etter korrekte målstyringer? Hvor mange montører trenger de på jobb i morgen?  

For å kunne kombinere alle disse dataene i et digitalt produkt, er Skyfri avhengig av tilgang på kraftig og pålitelig skyteknologi.  

– Skytjenester muliggjør sterkere maskinkraft, som igjen gjør at vi kan tolke større mengder med data. Bedre tilgang på data betyr igjen mer presise tjenester. Vi leser av data fra parker over hele verden, og om disse kun ivaretas av lokale datasentre, er det store mengder innsikt som går tapt, sier Shamsutdin.  

Azure gjør at Skyfri kan skalere globalt  

Skyfri er bygget i Microsofts skytjeneste Azure. En viktig grunn til det, er ifølge Shamsutdin at Microsoft har en lang erfaring med å ivareta sikkerhet og infrastruktur hos flere store, internasjonale selskaper:  

– Derfor har Microsoft en grunnleggende forståelse for utfordringene og behovene for sikkerhet store selskaper har. Vi leverer selv tjenester til mange store virksomheter som kjenner til Azure, og som bruker det internt. Det gjør produktet vårt lettere å kommunisere, sier gründeren.  

– Samtidig er Microsoft veldig lette å nå ut til og enkle å samarbeide med. De har en solid norsk tilstedeværelse, og vi får jevnlig oppfølging fra våre kontaktpersoner. Både med tanke på opplæring og at de tar med seg tilbakemeldinger vi kommer med inn i oppdateringer. Men de er også gode på å koble oss med potensielle kunder og investorer. 

En annen viktig grunn, er at Skyfri fra dag én vært en global bedrift. Foruten hovedkontoret i Oslo har de kontorer i London, Denver, Singapore, Hyderabad, Cape Town, Calgary og Bangalore. I tillegg selger de teknologien sin over hele verden.  

Shamsutdin forklarer at skytjenester er en forutsetning for å kunne skalere globalt:  

– Vi har utviklet softwaren vår i Azure, fordi en skalerbar infrastruktur i skyen gir oss et konkurransefortrinn. Det er skyen som tillater oss å bygge effektive KI-modeller. For å jobbe med utviklere, medarbeidere og kunder fra hele verden er vi dessuten helt avhengig av felles plattformer som er fleksible, kraftige og sikre, avslutter han.  

Les om Skyfri i Forbes her.  

Les om hvorfor amerikanske storinvestorer går inn i Skyfri i Shifter